Hjem, kjære hjem!

Vi kommer hjem! På sommerferie, altså. 6. juli, etterat alle eksamener for barna er unnagjort og skolen over for dette året, setter vi oss på flyet med nesen vendt nordover. Det blir litt rart å komme til hjembyen på ferie. Men livet blir anderledes enn man hadde tenkt av og til.

Vi blir i Stavanger 2-3 uker og reiser så sannsynligvis til Nord-Norge en ukes tid. Så nå er dere advart! Vi setter selvfølgelig stor pris på om dere alle kan legge feriene deres rundt dette tidspunkt slik at vi kan treffe dere alle hjemme, men om dere nå absolutt må tenke bare på dere selv og dra på ferie akkurat da, så jaja, deres tap.

Men noen blir kanskje hjemme da? Vi håper!

Hurra for 17. mai!

Den syttende mai totusenogsju ble behørig feiret også her sør. Vi stod opp like tidlig som hjemme, ikke for å høre Kvaleberg skolekorps spille i gatene, men for å komme oss avgårde opp på fjellet før Stein måtte på jobb. Barna hadde fått fri, men ikke Stein.

En annen grunn for å komme oss avgårde så tidlig var jo også for å slippe unna den verste heten. Vi besteg Saddle Hill med vaiende flagg og 17. mai-sanger, et helt lite hansen-tog. Etterpå dro Stein på jobb, og vi andre hjem.

Alt skjer som kjent på en gang, aldri kommer begivenhetene etter hverandre så vi får oversikt. Selvfølgelig måtte vi også flytte inn i det nye huset denne dagen, så før vi kom oss avgårde til lunsjen med norske venner, var det full flyttesjau med møbler, kjøleskap og senger: lokale mannfolk dro og dyttet, sjefa kommanderte (blir ganske varm av å sjefe, skal jeg si dere!) Så nå er vi flytta inn med senger, sofa, utemøbler, kjøleskap og en mikro, og lite annet, men det kommer etterhvert.

En annen norsk familie som driver et hotell ved stranda inviterte venner til ekte norsk lunsj med pølse i brød, spekemat og eggerøre, kake formet som det norske flagget, og 17. mai-leker for de minste.

Det ble jo ikke barnetog med Helgesen på sidelinjen, men jammen fikk vi kjenne på 17.mai-følelsen likevel.