Too blessed to be stressed

Bilparken er usannsynlig stor for ei så lita øy – og den er ganske ny. Her bruker man ikke pengene på slikt tull som hus og hage – man skal jo tross alt bare sove der, og apekattene spiser opp alt man dyrker uansett (apropos det – Stein var ute i huset og plantet et banantre her forleden, og det første han fikk øye på da han så opp fra arbeidet var en apekatt som satt i nabohagen og stirret forventningsfullt på ham…). Så her kjører det nyeste nye i krom og stål rundt på disse vannvittig dårlige veiene. Man kjøper ikke bruktbil lokalt – alt inni ristes i filler på tre år.

Jeg glemte å nevne at bilparken også er særdeles fargerik. Mange av bussene og privatbilene er pyntet med oppløftende budskap som ”Too blessed to be stressed” og ”Too anointed to be disappointed”, ”Stress me” (taxi), "Jehovah Jiveh", "Final Touch" (personbil som har mistet grillen og bare rusten holder den sammen), "You can't put a good man down", "Never Blazing", "King of Water" og "Water is Life" (to av de lokale vannleverandørene). Andre har egennavn som "Bingi", "Slammer" og "Juggler", artistisk utformet på panseret.

En annen kuriositet er de mange håndmalte skiltene etter veien som oppfordrer bilistene til varsomhet: "Slow down. The life you save may be your own", og min favoritt: "Undertakers love overtakers" (overtake=kjøre forbi). Så dere skjønner at å ferdes i trafikken på Nevis aldri er noen kjedelig affære (jfr. innlegget "Citaslow").